Palmerydding på Førkveld

NRKs Førkveld har tatt turen innom Kristiansand og blitt med på palmeinnsamling.
Se innslaget her

Bystranda blir “sydlandsk eldorado”

Parkvesenet får skryt i Fædrelandsvennen for å gjøre Bystranda og resten av byen sommerfin. Les mer og se bilder her.

Parkvesenets forhistorie

Lokalavisen ”Sørlandet” skrev 23.august 1938 bla.a. dette (noe forkortet/bearbeidet) om opprettelsen av et parkvesen:

Første gang i Kristiansands historie en kan se noen ta til orde for planting av trær på den sandsletta byen lå på, var i 1798. Det var den tysk-danske adelsmannen Levetzow, som ble stiftsamtmann i Kristiansand i 1790. Han skrev bl.a. dette til byens borgerutvalg: 

Det er d’herrer Representantere bekjendt at denne Byes innvaanere savne aldeles Leilighed af/adgang til offentlige haver eller skyggefulde Promenader i heede Sommerdage hvilket er saa meget ubehageligere som endog i Nærheden af Byen ingen Skov og Skygge antreffes, ligeledes savner denne Bye de andre Steder indrettede og for Sundheden saa gavnlig anseede Søebade til offentlig Brug hvilke med en ringe Bekostning af 50 til 60 riksdaler kan af en kyndig Mand indrettes.

Jeg giver mig derfor den Ære at foreslå Dem om De på Byens Vegne vil samtykke i Bekostningenes Udredelse af Byens Casse til såmange Hollandske Lindetrærs innkjøb og plantning som behøves for at anlegge snoerlige alleer på Byens Torv hvis Skygge med Tiden vil blive saa vederquegende for Byens Indvaanere, samt til et Søebads indredning på Byens vestre Siide hvor sterkest Strøm findes og forøvrigt er bequemmest.

Stiftamtmannens prisverdige tiltak møtte ringe forståelse hos d’herrer representanter, som på borgermøtet den 14. august ga stiftsamtmannens forslag bare én stemme. Det gikk nå mange år innen det igjen ble tale om enten parker eller sjøbad i Kristiansand.Det gamle borgerutvalgets virksomhet forfalt efterhvert til nesten ingenting, og da det nye kommunale selvstyret begynte å virke fra 1837 hadde heller ikke de syn for den slags oppgaver som å plante trær i byen eller å innrette sjøbad. Betegnende nok skulle det bli en forening hvis egentlige formål var å ta seg av forsømte barn, som omsider måtte ta seg av parkvesenet i Kristiansand.

Det var det såkalte ”Christianssands Byselskab” som var stiftet i 1831 og som i årene 1831-38 drev den såkalte ”Kong Carl Johans Arbeidsanstalt” og i senere år underholdt to barneasyl. Men fra 1843 ble selskabets ”øiemed” efter lovene forandret til: ”at virke for Christianssands bys og nærmeste omegns forskjønnelse, dog uten at det ved denne bestemmelse er afskåret selskabet adgang til også i andre retninger at virke til byens vel”.  Av selskapets protokoll (som er bevart fra 1836) fremgår det at det første som blev gjort for det nye formålet var å få en vannfontene på torvet. Det hadde hittil ligget –som i stiftamt-mannens tid- som en øde sandørken.

Det hjalp naturligvis adskillig å få et sprinvann der. I 1843 ble det besluttet å bestille 50 hollandske lindetrær til landeveien mot Krossen. I 1844 ble det plantet på Lundsiden, og i 1850 ved Fribadet i Sandvika.  Først i 1854 kom de trærne som stiftsamtmannen hadde tatt til orde for 56 år tidligere. I møte den 13/9 besluttet Byselskabet å ”plante trær utenfor slakterbodene (hvor nå badet ligger) og Mosfjelds hus” (nå Håndtverkerforeningen).

Fra 1863 begynte general Wergelands -for den tid helt enestående- arbeid med å kle Baneheia. Dette var hans første mesterstykke som Byselskapets formann. Det skal ha blitt plantet 40.000 trær,- mange av dem lerk. Så fulgte Ravnedalen i 1874-75.  I 1898 anslo lensmannen antallet plantede trær i området til om lag 150.000! Nå begynte også beplantningen av almenningene i Fjellgata, Skippergata, Gyldenløves gate, Kongensgate, Gravane, Kirkegata; Kronprinsens gate, Østre Strandgate og Dueknipheia.

I 1924 ble Byselskapet gjort til et halvkommunalt utvalg som bystyret skulle velge to representanter til. I 1938 ble dette gjort om til et kommunalt parkstyre, og byselskapet skulle i stedet velge to representanter til dette.

En får da håpe at det blir en edel kappestrid mellom det kommunale og det private initiativs menn i dette styret til beste for hele byens befolkning. Her er nok av oppgaver å ta fatt på ennå, det er sikkert nok.

Ennå blåser det en kald sandvind gjennom Kristiansands by som i salig stiftsamtmann Levetzows dager. Ennå er det langt fram før byen er blitt en innekoselig by med skyggefulle veier og lune lekeplasser for barn. La oss alle gå sammen om å gjøre den til det, ikke bare eller ikke først og fremst ved beslutninger i bystyret, men ved frie tiltak og frie ofra av alle- etter enhvers evner og midler.

Ordføreren åpner Odderøya Amfi

Den nye quart-arenaen, Odderøya Amfi, er så godt som klart for bruk. Ordfører Oddvar Skisland og parkvesenets Helmer Espeland tok pressen med på omvisning i anlegget Quartfestivalens musikksjef Jørgen Skauge kaller “Europas feteste konsertområde”.

Les mer om Odderøya Amfi hos Fædrelandsvennen og NRK. Du kan også se anlegget i levende live i dette TV-Sør-innslaget.

Kart over området

View Larger Map

Se også...
Odderøya (Kart)

1 av 1 sider