Otra tar seg opp

Otra har tatt seg opp som lakseførende elv, etter mange år med forurensning. Det tas nå flere tonn laks årlig.

Beiting og flått

Beiting på øyene kan hjelpe til med å holde både vegetasjon og flått under kontroll.

Vårherres hager

Denne lille betraktningen er sakset fra internett.

Vårherre snakker med sin Gartnermester Gregorius, som hadde studert menneskenes hagebruk:

“Min gode Gregorius, hva i all verden er det som foregår dernede? Hvor er det blitt av løvetannen, fiolene, tistlene og alt det andre jeg satte i gang for en evighet siden? Disse deilige plantene mine tålte tørke og allslags jord, de formerte seg lett, og var elsket av sommerfugler, bier og himmelens fugler. Nå ser jeg bare grønne flater rundt husene der nede!”

“Der er noen stammer, kjære Gud, som samlet seg i byer og tettsteder, de begynte å kalle blomstene dine for ugress, og fant på alt mulig rart for å drepe dem og erstatte dem med gress.”

“Men gress, Gregorius! Det er da så kjedelig! Ingen farger, ingen fugler og sommerfugler og bier vil ha gress. Vil disse stammene virkelig ha gress?”

“Det ser sånn ut. Det blir fint og grønt og helt likt overalt. De kaller det plener. Men så snart det er vokst litt ut, kutter de det ned igjen. Noen ganger to ganger i uka.”

“Kutter det ned? Slår de det sammen i baller, slik man gjør med høy?”

“Ikke akkurat det. De raker det sammen og legger det i poser.”

“I Poser? Er det grøde som de skal selge videre?”

“Nei, omvendt. De betaler for at noen skal komme og hente det og bringe det vekk.”

“Dette skjønner jeg ikke. Men så må de vel bli fornøyd når sommeren kommer og vi bremser på regnet og skrur opp varmen enda mer. Da vokser ikke gresset så mye.”

“Du vil kanskje ikke tro det, kjære Gud, men da trekker de ut vannslanger og betaler for å vanne gresset så det skal vokse og de kan slå det ned igjen og betale for å bli kvitt det.”

“Dette virker som det reneste sludder, Gregorius. Men jeg ser at de har beholdt noen trær. Og trær var en genistrek, om jeg skal si det selv. Grønne blader om våren, skjønnhet og skygge om sommeren, og om høsten faller bladene til jorden og gir et naturlig dekke for å bevare fuktighet og varme i jorda og beskytte busker og andre vekster. Og når bladene råtner, gir de kompost som beriker jorden. Det er livets naturlige kretsløp!”

“Det er best du holder deg fast, kjære Gud. Så snart løvet faller, raker de det sammen i svære hauger og betaler for å få kjørt det vekk.”

“Det er ikke mulig! Hva gjør de da for å beholde jorden fuktig og porøs og beskytte busker og røtter om vinteren?”

“Da kjøper de noe de kaller dekkbark, og legger ut på jorda.”

“Og hvor kommer dekkbarken fra?”

“De hugger ned trær og maler dem opp i småbiter.”

“Stopp!!! Jeg vil ikke høre mer! Har disse stammene glemt at de er skapt i mitt bilde? Hva tror de skaperverket mitt er? Jeg som strevet over all måte for at alle vesener kunne glede seg over mangfoldet og utfolde seg i de naturlige kretsløpene! Prøv å få disse menneskene til å forstå, min kjære Gregorius, at hvis de fortsetter å oppføre seg som de maskinene de har forelsket seg i, vil de snart ikke ha noen planter igjen til å forsørge seg!”

Naturforvaltning i Kristiansand

Kristiansand er en bykommune, men har likevel rikelig tilgang på natur og friluftsliv. Marka rundt byen er tilholdssted for en rekke viltarter. Det er levedyktige bestander av elg og rådyr.

I de fleste vannene er det gode fiskemuligheter og flere av vannene kalkes og kultiveres. Rundt om i marka og inn i bebyggelsen finnes vann og dammer hvor vi kan finne liten salamander.

Viltforvaltning

Kommunen ved parkvesenet er godkjenningsmyndighet innen jaktvald (sekretæriat for viltnemnda) og tildelingsmyndighet av jaktbare arter med minsteareal (elg, rådyr og bever).

Parkvesenet står ovenfor følgende utfordringer i sitt arbeid med viltforvaltning:

• Sikre arealer slik at kjente viltbiotoper ikke forringes av endret arealbruk. (kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplan)
• Veiskjæringer
• Byggeområder som stenger viltkorridorer eller fysisk ødelegger viktige områder
• Drenering av vassdrag (slamanderlokaliteter)
• Forvalte artene slik at vi fortsatt har levedyktige bestander

Viltforvaltningen er organisert med egen politisk viltnemd hvor parkvesenet ved naturforvalter Trond Johanson er sekretær.

Skadet vilt innen kommunen skal varsles til Helge Gabrielsen i Viltnemda på tlf. 900 92 096 eller politiet. Dødt vilt skal håndteres av grunneier, som er vegvesenet på fylkesveier ingingeniørvesenet på kommunale veier.

2 av 3 sider  <  1 2 3 >