HVORFOR?

Kristiansand kommune har nylig bygd en ungdomsaktivitetspark i Nybyen til flere millioner kroner, og skal i sommer ruste opp med ytterligere aktiviteter for tilsammen 1,5 millioner.

Dessverre opplever vi at “noen” gjør alt de kan for å ødelegge. For noen dager siden ble det slått biter av en granitt-skulptur, parkmøbler ble knust, nyplantede trær har blitt veltet veltet, og hele anlegget blitt tagget ned.

Hvorfor ødelegge for seg selv, og ikke minst for andre ungdommer som ønsker å gjøre noe positivt på fritida?

Vi kan i alle fall håpe at hærverket slutter når det om noen måneder flytter inn et større antall familier i boligblokkene som reiser seg langs Fritz Jensensgate.

Bingen

Ballbinger har i flere år vært et populært innslag i Kristiansands nærmiljø. Det har til nå vært gitt både kommunale og fylkeskommunale/statlige midler til oppføring av slike binger, og parkvesenet har hjulpet til under planlegging og søkeprosess.

Erfaringene viser at binger kan være til dels ekskluderende,- både jenter og de ikke så ball-flinke (ofte de yngste) blir lett “presset” ut på sidelinja. Der binger ligger nær bebyggelse/naboer, har det av og til oppstått konflikt i forhold til støy.

Det siste er at gummigranulatet som har vært brukt i kunstgresset, kan være kreftfremkallende hvis det spises, og i regnvær kan lekke ut i omgivelsene PAH-oljer og farlige metaller (gjelder selvsagt også idrettsbaner med tilsvarende kunstgressdekke!).

Parkvesenet vil derfor i tiden fremover være mer restriktive med å anbefale - og gi tilskudd - til slike anlegg. Ved henvendelser fra publikum, vil vi nok heretter anbefale å heller vurdere andre typer anlegg for fysisk aktivitet, lek og ballspill - som for eksempel flerbruksløkker, sandvolley, basket, nett-opp baner osv…

De første bingene dukket opp i Kristiansand da Idrettsetaten i 1998 fikk en egen bevilgning på to millioner kroner til innkjøp og bygging av fire binger. Disse ble plassert på Vågsbygd idrettsplass, Nedre Slettheia skole, Krossen skole og Hånes skole. Parkvesenet søkte høsten 1997 i samarbeid med skolene om spillemidler til to binger på Sjøstrand skole og Karl Johans minne skole. Våren 1998 fikk vi tilskudd også til disse, og bingene ble satt opp samtidig med de fire første.

I ettertid er det montert binger eller bingeliknende ”nærmiljø-løkker” mange andre steder, i tillegg til de som er nevnt over:

• Bråvann
• Dreggveien
• Fiskå skole
• Fagerholt skole (Gimletroll)
• Haumyrheia skole
• Heståsen skole
• Hånes skole (nr.2)
• Holte skole
• Justvik torg
• Karuss skole
• Korsvik (Strandåsen)
• Kringsjå skole
• Oddemarka skole
• Odderhei
• Tretjønn (Gimletroll)
• Tutlamoen, Mosby
• Ve skole
• Vigvoll skole
• Vågsbygd skole
• Wilds minne skole
• Ytre Andøya
• Ytre Torridal skole
• Øvre Slettheia skole

De siste årene har det kommet en del nye produsenter av binger eller binge-liknende løkker. Funksjonen er stort sett lik, mens utforming og materialvalg varierer en del. Felles for dem alle, er at de er utstyrt med kunstgress (gummibelegg er også aktuelt å prøve), og har ”vegger” rundt hele eller store deler av banen.

Ellers består variasjonen av,

• Galvanisert stålinnramming med trevegger av impregnerte bord
• Aluminiumsinnramming med trevegger av impregnerte bord
• Galvanisert stålinnramming med vegger av finerplater eller plank (tykkere bord)
• Galvanisert stålinnramming med galvaniserte nettingvegger (ikke flettverk, men tykkere og stivere)
• Treinnramming (impregnert rundstokk) med galvaniserte nettingvegger

(Av disse bingetypene, synes de to sistnevnte å avgi mindre lyd under bruk, selv om vi i skrivende stund ikke har mottatt endelige målinger som bekrefter dette.)

De aller fleste bingene monteres på støpt armert ringmur, mens noen punktstøpes med stolper/ rør ned i bakken.

Enkelte steder er det valgt avskjerming/innramming med vanlig flettverksgjerde (ofte 2-3 m høyt) på faststøpte T-jern. Dette gir ypperlig avskjerming og mindre lyd for brukerne og omgivelsene, og er rimeligere i anskaffelse/montering. Dessverre er en slik konstruksjon langt mindre holdbar enn de andre løsningene, noe som fører til økte driftskostnader. Det arbeides med alternative materialer…

Binger kan blant annet finansieres med spillemidler fra staten. Det er mulig å få opptil 50% tilskudd, begrenset oppad til 200.000 kroner. Det søkes på eget skjema, og søknadsfrist er 1. september hvert år. Det er for tiden 2-3 års ventetid på dette tilskuddet.

Annen finansiering i tillegg til spillemidler kan være: Andre tilskudd, egne midler, dugnad, rabatter på innkjøp, sponsing/gaver, overskudd av lotteri, ”salg” av plank i bingeveggene osv… Normalt vil en binge koste fra 400-800.000,- avhengig av størrelsen. Parkvesenets nærmiljøkonsulent kan hjelpe til under planlegging og utfylling av søknad. Husk alltid å søke om byggetillatelse og sende ut nabovarsler før planene settes ut i livet!

Lekeplasser og balløkker i Kristiansand

Kristiansand parkvesen har ansvaret for cirka 110 kvartalslekeplasser og - per i dag - 55 sandlekeplasser. I tillegg finnes cirka 540 sandlekeplasser som beboere og velforeninger har ansvaret for. Av disse er det tegnet driftsavtale for ca. 450 stykker.

I tillegg til lekeplassene, har parkvesenet ansvar for vedlikehold av 115 balløkker i Kristiansand. Det finnes også cirka 20 balløkker som er opparbeidet og vedlikeholdes av beboere og velforeninger.

Mange balløkker med grusdekke blir idag i liten grad brukt, men ligger som friområde og reserveareal inntil behovet igjen melder seg… Binger og kunstgressløkker er for tiden mer populære!

Parkvesenet og idrettsetaten har derfor rustet opp enkelte av løkkene med kunstgress. De som tilfredstiller kravene til “5-er baner” (28x50meter inkl. sikkerhetssone),kan nyttes også av aldersbestemte lag (8-10-åringer) til trening og kamp.

Møteplassen - info om sikkerhet

Mange barn skades hvert år under lek og opphold på lekeplasser i Norge. Kristiansand parkvesen arbeider hele tiden for å gjøre byens lekeplasser sikrere. Parkvesenet gir derfor ut informasjons- og veiledningsheftet “Møteplassen”, som inneholder råd og vink om bygging og vedlikehold av leke- og aktivitetsarealer.

Aktiv bevegelse er grunnleggende for utvikling av sanser, motorikk og ferdigheter. Barn og unge skal kunne være aktive på egne premisser i trygge omgivelser. Følelsen av å lykkes er i stor grad avhengig av fysiske ferdigheter. Det er derfor viktig å utforme lekeplassen slik at barna gis utfordringer og utviklingsmuligheter gjennom varierte aktiviteter og aktiv bevegelse.

Det er viktig at lekeutstyret er tilpasset de ulike alderstrinn, og gir utfordringer som mestres etter øving. Barn skal få følelsen av å lykkes. De skal gis muligheter til å samhandle/ være sammen, eller leke alene.

Arbeidet med og på lekeplassene styres av en hel rekke lover, forskrifter, standarder og normer. Hovedhensikten er å hindre alvorlige ulykker og forebygge helseskade Forskriften sier ingenting om at barn ikke lenger skal slå seg.

6-7000 barn og unge skades hvert år etter ulykker ved lek og opphold på lekeplassen. De fleste er barn fra 2 til 10 år. Fallulykker gir de alvorligste skadene

Det er ikke mulig å lage lekeplasser hvor barna aldri kan skade seg. Det viktigste er å foreta regelmessig risikovurdering av utstyr og underlag, slik at de største fellene kan utbedres først. Fallhøyde, fallunderlag, farlige åpninger og vinkler er stikkord.

Parkvesenet gir derfor ut informasjons- og veiledningsheftet “Møteplassen”, som inneholder råd og vink om bygging og vedlikehold av leke- og aktivitetsarealer.

Heftet er aktuelt både for foreldre, velforeninger, borettslag, barnehager, skoler, planleggere og utbyggere. Her tar vi for oss emner som,

• Lover og forskrifter
• Planlegging og utforming av lekeplass/ uterom
• Hvordan forebygge ulykker
• Dugnad- selvbygging
• Ettersyn og vedlikehold
• Driftsavtale
• Kontrollskjema
• Sjekkliste (tilstandsrapport)
• Utstyrseksempler med tilhørende krav
• Mulige tilskuddsordninger

Heftet er sendt alle vél og borettslag, skoler og barnehager. Servicebutikken i Tollbodgt. 22 vil også ha eksemplarer for utdeling til interesserte. Du kan også laste ned 2003-heftet ved å klikke på lenken nedenfor. (Obs: Filen er 5 megabytes. Det kan ta noe tid å laste den ned.)

Revidert/oppdatert utgave vil bli trykket i løpet av året.

Se også...
Møteplassen 2006 (Bakgrunnsinformasjon)

Ti krav til sikkerhet på lekeplasser

Veiledende retningslinjer til “Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr” ("Barnas Uterom” T.J.Askim/Ø.Vestre)

1. Fallhøyder, underlag
Sørg for rimelig forhold mellom tilgjengelig fallhøyde og underlagets støtdempende evne. Dette gjelder både sommer og vinter. Etabler nødvendig sikkerhetssone, størrelsen bestemmes av fallhøyde og lekefunksjon.

2. Farlige åpninger, vinkler
Unngå farlige åpninger i lekeutstyr, rekkverk osv. (gjelder åpninger målt 60 cm over bakkenivå.
Farlige åpninger:

- Hode: 9-23 cm. (Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr). Vurder om utvidelse av området til 28 cm er nødvendig av hensyn til brukere med sykkelhjelm.
- Fot: Større enn 30mm.
- Finger: 0,8-2,5 cm

Unngå vinkler mindre enn 50 grader (såkalt selvsnørende vinkler). Dette er spesielt viktig i forbindelse med rutsjebaner og ulike klatreveier.

3. Klemfare
Unngå situasjoner som gir klipp- og klemfare. I praksis vil det si å unngå bevegelige åpninger som ligger innenfor de farlige målene for finger, fot og hode (pkt. 2). Slike åpninger kan ikke tillates i barnas lekemiljø.

4. Materiale
Unngå bruk av materiale som i gitte situasjoner medfører risiko for helseskade.

- Kreosot - Gjelder all bruk av kreosotimpregnerte materialer i lekemiljø. Slike materialer bør fjernes fra lekeplassen.
- Vannfast kryssfiner brukt til rutsjebane/skliflate. Trefiber, lim og impregnering gir ved inntrengning akutt forgiftning og skal ikke brukes til dette formålet.
- Glassfiberarmert plast i rutsjebanens skliflate vil etter slitasje frigjøre fiber som lett tar veien inn i kroppen. Glassfiberarmert plast skal ikke brukes til dette formålet.
- Vurder nøye behovet for impregneringsklasse (giftighet) for trematerialer og vurder det opp mot apparatets levetid. Ta hensyn til helse og miljø.

Bruk miljøimpregnerte materialer.

5. Kollisjonsfare
Unngå å plassere utsatte lekefunksjoner i ferdselsretninger. Husker, rutsjebaner, taubane og slengtau skal om mulig plasseres i ytterkant av tomten.

6. Risiko, funksjonsnivå
Passer lekeapparatene for de barna som skal bruke dem? Er det tatt hensyn til mestringsmulighetene ved ulike alderstrinn? Er dette hensynet også ivaretatt når det er mye snø om vinteren?

7. Inngjerding
Sørg for at porten har en sikker låseanordning og at inngjerding (høyde og utforming) beskytter lekearealet. Unngå gjerder som innbyr til klatring, eller som utgjør en risiko ved snødekke. (høyde) eller is (kollisjon).

8. Allergi, giftighet
Unngå giftige planter (se folder fra Giftinformasjonssentralen) og planter som kan utvikle allergi. Problemet med pollen er størst på områder der det er liten utveksling av luft, og der oppholdestiden kan bli lang (eks. sandlek og samvær).

9. Disponering av tomt
Disponering av terreng og plassering av bygninger, vegetasjon og utstyr gjøres slik at en unngår kollisjoner ved aking. Snø må ikke lagres slik at sikringen mot området utenfor lekeområdet oppheves. Når tomten er planlagt for lek, må også naturgitte lekemuligheter (skrenter, fjell ol.) vurderes ut fra sikkerhetsforskriftene.

10. Ettersyn, drift og vedlikehold
Utarbeid en plan for ettersyn, drift og vedlikehold og fordel ansvaret (internkontroll). Sørg for at barn og voksne blir informert, og at de deltar i forebyggende arbeid.

2 av 3 sider  <  1 2 3 >